Dette er et eksempel på en bloggpost hvor en blogger forteller om hvordan uforpliktende dating ikke alltid trenger å inkludere sex.
Altså, jeg er bare 20 år og helt ærlig litt naiv, men jeg har tenkt masse på dette med uforpliktende dating i det siste. Mange rundt meg snakker om det som om det bare handler om å ha tilfeldig sex, liksom: gå på en date, så rett i seng, og så er det over. Men er det virkelig alt det skal være? Jeg tror faktisk ikke det. Jeg mener, ja, det er sant at uforpliktende dating ofte innebærer at man ikke er i et fast forhold, og at man kanskje deler noen intime øyeblikk uten at man er kjærester. Men det må jo ikke alltid føre til bare sex. Det kan handle om mye mer, som å utforske nye steder, gjøre gøyale ting sammen eller rett og slett bare nyte andres selskap uten forventninger om noe varig.
Jeg har opplevd selv at uforpliktende dating kan være en fin måte å bli kjent med noen, helt uten press. Jeg kan møte en person jeg finner interessant, og vi kan dra og spise en eller annen kul, ny dessert i en pop-up-restaurant eller ta en rolig sykkeltur for å utforske et nabolag jeg aldri har sett før. Poenget er at vi deler noe sammen som ikke nødvendigvis handler om å være intime. Ikke misforstå meg: jeg synes det er helt greit om man ender opp med å kline litt eller til og med har sex, men jeg synes heller ikke at det bør være “alt eller ingenting.” For meg føles det mer ekte når jeg vet at vi kan gjøre ting som ikke bare er sengeaktige, om du skjønner hva jeg mener.
En gang gikk jeg ut med en fyr jeg traff på en app. Vi var begge enige om at vi ikke lette etter noe seriøst, men det morsomme var at vi fant på så mye rart sammen. Han foreslo at vi skulle dra på en geocaching-tur! Jeg visste ikke engang hva det var, men han viste meg en app og så dro vi rundt i byen med GPS-en på mobilen for å finne “skatter.” Det var sykt gøy. Vi lo sammen, ble litt småfnisete og klønete på leting etter de der boksene og greiene. Og for å være ærlig var det en veldig romantisk følelse, selv om intensjonen vår ikke var å finne oss en kjæreste eller noe sånt. Til slutt tok vi en kaffe og bare chillet. Etterpå dro han hjem til seg, og jeg dro hjem til meg, og ingen av oss følte noe press for å “fullføre” noe som helst. Vi bare nøt tiden sammen. Neste gang vi møttes, var det litt mer intimt, men heller ikke da var det noen forventning om at nå “måtte” vi ha sex. Jeg syntes det var deilig.
Jeg tror mange tenker at så fort man sier “uforpliktende,” så er det ensbetydende med “bare sex.” Men for min del innebærer det å være uforpliktende egentlig at man ikke har en bestemt “oppskrift” for hva som skal skje, og at man ikke setter reglene for tid og fremtid. Man tar det litt som det kommer, ser om kjemien stemmer, og hvis man har lyst til å henge mer, så gjør man det. Hvis ikke, så var det uansett en erfaring rikere, og kanskje litt moro underveis.
Det som virkelig er befriende med en sånn tilnærming, er at jeg føler jeg har mye mer rom til å være meg selv. Jeg trenger ikke late som om jeg er “kjærestemateriale,” eller omvendt: late som om jeg bare vil ha sex. Jeg kan være nysgjerrig, leke meg litt og bli kjent med den andre på en måte som kanskje føles litt uskyldig, selv om vi faktisk er voksne mennesker. For all del, det kan lett bli feil også, særlig hvis den ene egentlig drømmer om noe mer fast, mens den andre absolutt ikke vil det. Men så lenge man er ærlig fra starten, synes jeg det er en kul måte å bli kjent på.
En av de største fordelene jeg ser med uforpliktende dating, er at man kan slippe den følelsen av panikk som kan oppstå når man møter noen man finner kjempeinteressant, og så føler man at nå “må” man gå inn i et forhold. I stedet kan man si til seg selv: “Ok, vi bare henger, vi koser oss, vi har det kult, og så får vi se.” Den friheten er fantastisk, spesielt når man er ung (eller i alle fall føler seg ung) og ikke ønsker å binde seg altfor raskt.
Samtidig finnes det ulemper også, så klart. Jeg har selv opplevd å bli sånn halvt forelsket i en jeg bare “hang” med, og da ble jeg plutselig litt såret da han ikke var på samme bølgelengde. Men jeg har akseptert at det er en risiko når man leker med følelser på en sånn casual måte. Likevel klarer jeg å verdsette alle de fine øyeblikkene og de gøyale opplevelsene vi fikk sammen, enten det var å dra på konsert, utforske en ny skogsløype eller bare sitte inne og se en absurd film mens vi lo oss skakke.
Så jeg vil oppsummere det sånn: uforpliktende dating trenger ikke handle om å kaste seg i seng med en fremmed på null komma niks (selv om det også kan være ok hvis begge vil det). Det kan like gjerne være en måte å dele opplevelser på, utvide omgangskretsen og teste kjemi i et lavt press. Om det blir sex eller ikke, trenger ikke være hele poenget. Det kan være en mulighet til å oppdage nye aktiviteter, ny mat, nye steder, og til og med nye sider av seg selv, alt uten å måtte binde seg til et fast forhold. Kanskje, i dette naive 20-årige perspektivet mitt, er det viktigste at vi kan ha det gøy og bli bedre kjent med verden og hverandre, på en litt leken og fri måte.
