Tema for et blogginnlegg kan være uendelige. Hvis du blogger fordi du liker å skrive kan alt være til inspirasjon. Ta et ord fra lufta, og det blir et innlegg. I dag foreslår vi «hundebur».
Når du har valgt ditt emne skal du bare la assosiasjonene strømme til deg. Ikke legg noen som helst grenser. Det er her den kreative prosessen skjer. Du kan heller stramme inn med litt redigering i etterkant. Men ofte vil du se at det faktisk ikke er så nødvendig.
Hva er et hundebur?
En fin metode for å komme videre i blogginnlegget er å lage utledninger med spørreord som hva, hvordan, hvorfor, hvor, hvem, når etc.
Så hva kan du bruke et hundebur til? Hvorfor skal du ha det hundebur? Og kanskje ikke minst; hvem skal sitte i det?
Hva-spørsmålet kan besvares i videste forstand. Ikke vær redd for å tre utenom det ordinære eller opplagte. Det er vel ikke bare hunder du kan putte i buret? Hva med å bruke det til gamle bøker, potteplanter eller grillpølser? Kanskje det til og med er plass til en gammel elsker der?
Hva symboliserer hundeburet?
De fleste gjenstander du skriver om kan også brukes som symboler for et eller annet; en tilstand, en stemning eller et samfunnsmessig problem.
Et hundebur kan således være både et hjem, et stengsel eller en opprivende beretning om livet til en av menneskets beste venner. Hundeburet er derfor ikke begrenset til en dyreblogg. Det kan brukes overalt.
Og hva er konklusjonen?
Alt behøver ikke ha en ende. De som har lest innlegget så langt som til slutten, er sikker fornøyd. Men kanskje har du lagt inn noen cliffhangere som bør besvares. Hvis innlegget i begynnelsen frister med at leseren skal få svar på et spørsmål, bør man oppfylle.
Som svar på spørsmålet om hva et hundebur er, kan du for eksempel si noe fornuftig om at hundebur er nyttige å ta med på tur, eller med et (kvasi) filosofisk utsagn om at et hundebur er et stengsel i ditt eget sinn, for å parafrasere en kjent sang.
Et innlegg kan også gjerne avsluttes med en moral. Det er et velkjent grep som allerede ble brukt i Æsops fabler, og i Johan Hermann Wessels skjemtevers fra 1700-tallet. Den som lager et hundebur for andre, ender selv opp med å sitte i det. Eller noe i den duren
Og konklusjonen på dette innlegget, er at du kan blogge om alt.
