Det kan være utfordrende å skrive variert om et enkelt tema. Hvordan skriver man egentlig på en fotballblogg? Her er et eksempel, som er personlig, men engasjerende. Den som skriver er en person som har vært på fotballtur med Liverpool FC sett en kamp mot Dortmund.
I går var jeg på kamp. Jeg er full av følelser i dag, jeg bare må skrive om dette så jeg får sluppet ut noe av følelsene mine… Jeg prøvde i går, men klarte bare ikke. Jeg prøver igjen nå.
I går var den heftigste fotballdagen jeg har hatt noensinne, Liverpool klarte endelig å komme seg opp fra kjelleren igjen etter en laaaang nedtur i første omgang. De fortsetter rekken av seire, hvordan klarer de det egentlig? For et lag!
Jeg var ganske pessimistisk før kampen, og det kriblet i kroppen av nervøsitet og glede. Dortmund er et veldig bra lag, og det viste de også flere ganger i går, Liverpool hadde mye å stri med.
Liverpool startet dårlig, det så ut til at vi bare kunne vinke farvel til semifinalen nå. Det var ikke det at spillerne var så dårlige, men det manglet det lille ekstra som skulle til for å banke et veldig bra lag. Spillerne gjorde en god figur, men dog… Jeg fikk SMS`er fra venner under kampen, de mobbet meg fordi det gikk dårlig, de vet jo at jeg elsker Liverpool over alle andre lag. Jeg gadd ikke å svare dem da, det gjorde jeg gladelig senere 🙂
Når Origi så scorer så strømmer optimismen på, da aner vi konturene av seier. Men vi må score to mål til, og det er ikke helt enkelt å tro at det ordner seg i løpet av den tilmålte tiden. Men spillerne våknet da, og de fikk mere liv,nå ble det morsomt.
Coutinhos mål, der strømmet følelsene på igjen.. vi roper av full hals og blir superoptimister igjen. Sakho scorer, vi er tilbake!!! 3-3, det er helt ubegripelig. Og jeg var lykkelig, ikke bare fordi vi hadde innhentet ledelsen til Dortmund, men fordi vi hadde bevist at vi kan, når vi må! I første omgang trodde vi at vi skulle bli masakrert, men vi tok skammelig feil! Det her er veldig ok!
Men Dortmund presset utrolig hardt på, og jeg fryktet at de skulle lykkes. Men så, Dejan Lovren aka. DJ LOVE, ut av det blå! JEG HAR ALDRI JUBLET SÅ MYE!!!!!!!!!! Hans heading overgikk Garcias legendariske heading mot Juventus, eller kanskje ikke helt, men det føltes slik. Hjertet mitt sprang nesten ut av kroppen, ut på gata og inn igjen, så glad var jeg.
Nå satt jeg veldig urolig på setet mitt, turte nesten ikke se ned på banen en gang. Trakk tskjorta over nesen og bare myste ned på banen, kunne dette holde? Gündogan brente, ja, herlig, og vi VANT!!!
Etter kampen var det vill glede blant oss supporterne, jeg klemte mennesker jeg aldri har sett før, alle var euforiske. Så ble jeg bare sittende på setet mitt og se ut i lufta, jeg bare sendte en stille takk til spillerne som hadde gitt meg min største fotballdag noensinne.
Jeg husker ikke resten av dagen, bare at jeg dro hjem til hotellet og så målene i reprise på nettet, jeg var fortsatt euforisk og stum. Twittret litt, svarte på SMS`er, gikk så og la meg og fikk en fantastisk søvn.
En perfekt dag.
———————————–
