Jeg våknet tidlig og var usedvanlig raskt klar til å gå videre i mine «rene» klær. På vei ut av Parzán fant jeg også Chris i grøftekanten ved motorveien. I alle fall så det ut til å være teltet hans. Dagen kunne deles i to faser. Del 1 gikk jevnt og trutt oppover ca 1400 høydemeter på ca 12km. Så gikk det nedover igjen ca 900 meter på ca 10 km. Mesteparten av tiden på grusvei, men innimellom på gode stier. Mye av turen var i skog, men det var et lite parti på midten med litt fjell og utsikt. Egentlig en ganske kjedelig etappe. Innimellom regnet det noen få dråper, men ikke på langt nær nok. Jeg overnatter på en campingplass hvor jeg treffer både kjente og nye personer. En av jentene fra de første dagene dukket også opp, jeg har ikke sett henne på over en uke. Men sånn er det, noen ganger går man fortere andre ganger saktere og plutselig treffes man igjen eller så sees mann aldri mer.
Jeg har begynt å føle meg ganske pigg på morgenen og jeg kom tidlig opp og i gang. Som vanlig ganske mye oppover, men bare ca 1200 meter denne gangen,før det gikk nedover igjen, og ganske mye nedover. Det var fine stier og veier å gå på og etappen endte opp på en stor campingplass med svømmebasseng. Skikkelig luksus med andre ord. På kvelden bruke vi litt tid på planlegging. Ruten videre går gjennom en nasjonalpark hvor det er absolutt forbudt å campe. Det var noen etapper å gå før vi kom dit, men mulighetene for å slå opp telt var ikke så mange, men etappene var relativt korte, så planen ble å gå først en vanlig etappe, så en dobbel og campe rett utenfor nasjonalparken og så en dobbel til for å komme gjennom nasjonalparken og så en hviledag.
Jeg bestemte meg for å ta det ganske rolig på den ene enkeltetappen. Dagen startet med å gå en lang grusvei oppover mot fjellet. Vi kunne tatt en buss langsmed denne veien, den passerte oss flere ganger, men det føltes riktigere å gå. Løypen endret ganske kraftig karakter etter grusveien og flere felt med kampesteiner måtte krysses før vi kunne klatre opp til dagens fjellpass. Da hadde vi gjort unna ca 1700 m stigning. Utsikten var fantastisk, men den var også veldig trist. Det steg røyk fra en fjellside litt lengre borte. Det er ekstremt tørt og nå hadde det begynt å brenne i furuskogen rundt dette fjellet. GR11 går rett ved der det brenner og vi har fått beskjed om at stien er stengt. Den fine planen vi lagde må legges til side og vi må finne en alternativ vei rundt. Men først må vi komme oss ned fra leiren, vi campet ved et lite vann på nesten 2500 m høyde.
