Jeg hadde endret planen min noe for å få en litt kortere dagsetappe denne dagen. Det ble rett og slett litt for mye dagen før. Jeg trasket i vei oppover. Stedet jeg egentlig hadde tenkt å campe dagen før var perfekt, men det var ingen tvil om at jeg ikke hadde klart å gå opp dit. Det var for bratt og jeg var for sliten. Jeg startet veldig tidlig og det var en nydelig dag. Etter ha nådd toppen fulgte jeg gresskledd sletter og skyene danset rundt åsen. Det var et fint syn.
Det gikk overraskende bra å gå. Jeg hadde sett meg ut en leirplass like ved en bekk, men da jeg kom dit så var det også ekstremt mange kuer der, så det fristet ikke. Neste mulighet for å slå leir var et stykke unna. Jeg følte meg pigg, så jeg gikk videre. Jeg hadde et par hinsidige gresskledde bakker jeg skulle opp, tenk unnarennet på vikersundbakken, og solen stekte. Jeg kunne få noen få meter før jeg måtte ta en liten pustepause. Jeg stoppet og tok en litt lengre pause hver gang jeg fant et tre – det var ikke så ofte. Men jeg kom meg opp og veien gikk videre mot Burguete. Like før byen fant jeg en åpen slette hvor de lokale dro for å slappe av og bade i en liten dam. Selv om jeg egentlig hadde planlagt en hviledag så ble det over 30 km.
Morgenen etter dro jeg innom den lokale butikken for å handle mat for den neste dagen, på veien ut møte jeg de to andre jentene igjen. De hadde campet ikke så langt fra meg. Vi gikk videre i hvert vårt tempo, men møttes litt underveis på turen og vi spiste lunsj sammen i en liten landsby. Vi så oss ut et sted å campe, men ettersom jeg tok en liten ekstra sightseeing tur utenfor Hiriberri, så lå jeg litt etter. Da jeg nærmet meg området begynte det å regne og tordne litt, så jeg valgte å ikke gå høyere opp i terrenget. Jeg hadde funnet en veldig fin plass på det nivået jeg var. Med regnet kom det også litt kjøligere vær og det gjorde veldig godt. Det viste seg at jeg nok en gang campet noen få hundre meter fra de andre.
Dagen etter var det tåke og litt vind. Perfekt for en nordmann som meg. Jeg tok en rolig morgen og begynte ikke å gå før kl 8. Denne dagen skulle uansett bli ganske kort. Stien gikk oppe på en høy rygg og utsikten var ikkeeksisterende. Til tider gikk jeg sammen med et spansk par som vi hadde møtt dagen før. I begynnelsen var stien godt merket, men etter hvert ble merkene sjeldne. Det var store åpen gresskledde sletter hvor det var mye dyr på beite, så det gikk dyretråkk i alle retninger. Da var det godt å ha kart og GPS på klokka. Innimellom dukket det opp noen dyr i tåka, inkludert noen hester som gjerne ville ha litt kos.
På vei ned mot en by som heter Ochagavia forsvant tåken og været ble utmerket. I Ochagavia er det en campingplass. Her skal jeg og en av de andre ha en hviledag, mens tredjemann haiker videre til neste by for å gå derfra. Det var luksus å få en skikkelig dusj og få vasket klærne.
